En liten tanke om å handle på tross av frykt og en rotete hjerne

En liten tanke om å handle på tross av frykt og en rotete hjerne

posted in: All, Norsk | 0

 

Da er teoriprøven det neste steget for å få tatt lappen på MC. 
 
 
Jeg har hatt så mange muligheter til å kjøre meg en tur når jeg har møtt folk rundt omkring, men så har alt kommet ned til at jeg ikke har papiret. 
 
 
Det minner meg på hvor mye jeg har savnet det, og irritert meg over at jeg ikke tok lappen først. Lærer litt av utålmodighet også, heldigvis.
 
 
Det føles dumt og flaut å skrive, men da tenker jeg på når jeg har oppfordret noen til å gjøre noe på tross av sine motforestillinger, “det er flaut”, “det klarer jeg ikke”, “det blir bare teit når jeg gjør det”, “det er teit”, “jeg kunne aldri gjort det”, og så videre.
 
 
Nå sitter jeg plutselig her selv og klarer knapt å skrive fordi det tordner “Din idiot! Tror du virkelig noen bryr seg, tror du noen har noe nytte av det her. Det blir bare teit, hvorfor skal du gi dette innblikket i deg selv i det hele tatt!” over hodet på meg. 
 
 
Men så husker jeg på hva jeg sier til andre, og hva jeg skulle ønske de bare holdt kjeft og gjorde siden de ikke vil høre på meg hvis jeg forsiktig sier at dette er bare unnskyldninger og frykt som snakker: 
 
 

Bare gjør det likevel. 

 

 
 
I de fleste tilfeller nå for tiden sier jeg ikke noe, jeg bare hører på. 
 
 
Jeg sluttet egentlig bare å oppfordre folk til å trosse sine frykter for lenge siden (høres så dramatisk ut). En person blir som regel bare sint hvis du presser på for hardt og ikke lar den være i fred med alt som holder den tilbake. 
 
 

Selv det som holder oss tilbake er kjent og kjært for oss, og vi lar det nødig slippe. 

 

 
 
Derfor er det som regel greit å bare spare den energien isteden, for folk, inkludert meg selv selvfølgelig, gjør ikke noe annerledes før vi er klare, eller sjokkert nok, eller lei nok, ut av vår vanlige tilværelse uansett.
 
 
Nok om det.
 
 
 
 
Så møtte jeg altså nå meg selv i døra, og må selv holde kjeft og bare gjøre det isteden. 
 
 
Og hvilken lettelse at jeg gjorde det! Det føles som en liten seier. 
 
 
 

Leave a Reply