Når helvete setter fyr på flisa – lede seg selv fra magen

Når helvete setter fyr på flisa – lede seg selv fra magen

posted in: All, Norsk | 0

 

Jeg må ut i skogen igjen og finne det jeg leter etter.

 

Hvor går du for å finne det du leter etter?

 

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg må ut i skogen, men det er det jeg blir fortalt av magen min at jeg skal skrive.

 

Et eksperiment på å bare forbigå hele hodet har ledet meg hit.

 

 

I dag har jeg ledet meg selv med magen, og det er mange frykter som rett og slett bare har falt bort fordi jeg har vært opptatt med å faktisk gjøre noe, og isteden har de deilige motpartene av fryktene manifestert seg i livet mitt.

 

Jeg skal prøve det samme i morgen også.

 

Mange sier at alt starter med tanken, som skaper følelsen, som skaper handling, som skaper resultatet.

 

 

Noen ganger – egentlig for det meste – synes jeg hodet er en stor stein som står og vipper på en syltynn flis.

 

Enten brekker flisa, og steinen faller på bakken. Eller, det som vanligvis skjer, er at helvete kommer og setter fyr på hele greia.

 

Det var en god ting at helvete satte fyr på hele greia, for nå ligger steinen hvertfall, om noe varm, på bakken. Den står ikke lenger og vipper på flisa.

 

Nå kan steinen – hodet – tenke rolig og konsentrert, og skape gode og inspirerende følelser som matcher tankene, som deretter gir drivet til å handle, for nå er det rett og slett ikke noe annet enn å handle som gir mening.

 

Nå står det klart for deg hva du må gjøre, så hvorfor vente?

 

 

Akkurat sånn har det føltes ut for meg idag, når jeg har fokusert på magen og kjent etter hva den forteller meg.

 

Jeg har en tro og intensjon om at magen min skal lede meg fremover på best mulig vis.

 

Du trenger ikke vite så mye mer enn det, for hvis det hele tiden er på best mulig vis, tror jeg du skal ha levd et godt liv den dagen du dør.

 

 

Hvis livet er en fastsatt sti i skogen, og alle har hver sin sti som krisser og krysser hverandre, men hver sti starter og slutter et sted, kan det være mer gøy å gå stien sin så grasiøst som mulig og få mest mulig ut av den, enn å gå som en panikkslagen, full idiot fordi han ikke husker hvor han la brennevinsflaska si.

 

Begge to kommer likevel til slutten på sin sti like fort.

 

Hvem av dem vil du være?

 

 

Jeg har ofte vært den panikkslagne, fulle idioten på min sti hvertfall, men så glimter jeg til med innslag av grasiøsitet sånn som i dag. Kjenner jeg meg selv rett kommer jeg til å glemme hvor bra jeg hadde det idag, og være panikkslagen igjen i morgen.

 

Vi kan jo håpe.

 

Kan grasiøsiteten gjøres til en vane, ved å la seg lede av magen?

 

Jeg tror det.

 

I tillegg til å følge magen, har du også et verktøy i følelsene dine.

 

IMG_6751_Fotor

IMG_6605_Fotor

IMG_6607_Fotor

 

Kjenn hva som kjennes bra eller dårlig ut. Handle på det. “Kjenner ikke noe” er et nøytralt tegn, og jeg tolker det som å bare kjøre på inntil videre.

 

Når du bruker hodet vil det være så mange andre tanker – støy.

 

Det er det ikke når du bruker magen.

 

 

De riktige tankene, bildene, ideene og følelsene popper opp.

 

Konsentrasjonen kommer av seg selv fordi det er så gøy å oppleve denne klarheten, og du handler fordi du kan ikke vente med å se hvor det vil ta deg hen, og du kan ikke vente på neste inspirasjon i form av tanker, bilder og følelser som alle leder til grasiøs handling mot det beste på din sti.

 

Så, igjen – hvem vil du være på din sti?

 

 

 

 

Leave a Reply